[ Tekst: Alf Prøysen ]
Ja, nå har'n Per fått det slik som han vil,
jakke og bukse og nå kjører'n bil,
men vegen er hompete, hei hvor det går,
det homper og domper i ruta vår.
Å hompetitten, hompetatten, hompetutten teia,
mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia,
hold deg i stolkarmen, lek du er med,
og dermed så homper vi opp og ned.
Vi homper opp og ned,
vi homper opp og ned,
vi homper opp,vi homper ned,
vi homper opp,vi homper ned.
Veldig så heldig vi var, jeg og du,
vi grov poteter, og vi gjette ku,
vi passa unger, og vi laga mat,
og lønna den passer oss akkurat.
Å hompetitten, hompetatten, hompetutten teia,
mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia,
hold deg i stolkarmen,lek du er med,
og dermed så homper vi opp og ned.
Vi homper opp og ned,
vi homper opp og ned,
vi homper opp,vi homper ned,
vi homper opp,vi homper ned.
Farmor og skredder'n og mormor og mor
sto og tok avskjed da mjølkeruta for,
ja selv Trampoline med lyseblått blikk
sto og slo takten da ruta gikk.
Å hompetitten, hompetatten, hompetutten teia,
mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia,
hold deg i stolkarmen, lek du er med,
og dermed så homper vi opp og ned.
Vi homper opp og ned,
vi homper opp og ned,
vi homper opp,vi homper ned,
vi homper opp,vi homper ned.