[ Tekst: Alf Prøysen ]
Nøtteliten bor i toppen på et tre,
han er aldri ferdig når han skal avsted,
han skal spise fire konglefrø og danse lite grann,
han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann.
"Nøtteliten," sier mamma, "er du der?"
Nøtteliten svarer: "Nei da, jeg er her."
Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg.
Så brummer Nøtteliten: "Her er jeg."
"Nøtteliten," sier mamma, "du må gå.
Og vær snar og flink med skolevegen nå,
ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går,
du skal sitte pent på stubben din til skoleklokka slår."
Nøtteliten svarer: "Ja da, ja da, ja,
men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra."
Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg.
Så hopper Nøtteliten: "Hei på deg."
Nøtteliten gjør så mange rare hopp
ifra tre til tre og stamme ned og opp,
glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell,
plukker mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv.
Men så hører han at skoleklokka slår,
ifra tre til tre så bustehalen står,
og hopp og sprett og tjo og hei, og litt før den har ringt fra seg
så sitter han på stubben: "Her er jeg."