[ Tekst: Veslemøy Solberg ]
Jeg er et hus
Melodi: Sven Ohrvik
Tekst: Veslemøy Solberg
(Denne sangen var et bestillingsverk fra Josefine Viseklubb i Oslo høsten 2000. Jeg var gravid på den tiden, og lei av alle visene som opphøyet svangerskapet til noe guddommelig – og alle svangre til små (ev. store), lyserosa lykkebomber. Visst er lykkefølelsen viktig, men det er også alle de ekle følelsene folk ikke snakker om. Det vet alle som én gang har vært hus.)
Jeg er et hus,
kommet av jord
Jeg er et hus,
født av en mor
Inni meg bor
en jeg aldri har møtt,
min angst og mitt håp,
mitt blod og mitt kjøtt
Kvalm er jeg, kvalm,
forgrått uten grunn
Jeg kjenner meg ikke
igjen et sekund
Tanken er lammet,
jeg er nummen av frykt
Søvnig og søvnløs,
forvrengt og forrykt
sitter jeg her og er dødsklok av skade
Bare jeg slipper levende fra det!
Jeg er et hus,
til jord skal jeg bli
Jeg er et hus
med et menneske i
Fryktløs og fri
på et bølgende hav
rir du mine frådende
høststormer av
Til er du, til!
Du sparker og slår
Jeg tenker på hvem sine
øyne du får
Jeg tenker på alt
som omslutter deg,
alt annet i verden
angår slett ikke meg
Jeg blåser i om du har trakt eller tut
bare du kommer levende ut!