[ Tekst: Knut Hamsun ]
Det flammer lys på himlen
i den høie nordlysnat.
I En bryllupsfest deroppe
hvor stjærner går i driver
og stjærner står i krat.
Månen rinder,
en gud bland t sine blinkende
gudinder.
Al jordens tale tier
den store nordlysnat.
En fugl slår ap fra myren,
den dirrer gjennem luften
ja som et sluppet rat.
Suset svinger
fra havet som et sus på
store vinger.
Alt står som hvite floder
den stille nordlysnat.. ..
Det knirker skridt i sneen,
to unge har et møte
som ingen vet er sat.
Lyse flætter
og blanke øines blik
i nordlysnætter