[ Tekst: Felix Johansen ]
Hun vet hun er vakker, hun vet hun er skjønn
hun vet hun er elsket, og at for ham er hun en drøm
Hun hører hans stemme, hun kjenner hans blikk
hun vet hun kan nøste ham inn, med et smil og et nikk
Når vennene sier, hun er fjern og distre
så er årsaken blikk fra en fremmed, hun ikke vil kjennes ved
Ikke er han vakker, og ikke har han stil
men ofte tenker hun på ham, en mann med et jagende smil
I kveld skal det hende, i kveld tar han sats
går bort til det bord hvor hun sitter, og spør om der er plass
Hva skal hun så svare, hun som likte hans blikk
hun som slukte hans jagende smil, og kun trenger gi ham et nikk
Hun sier: «Nei beklager, her er nok opptatt»
Hun sier: «Nei beklager, her er nok opptatt»
For beundring er deilig, og hans blikk har gjort henne stor
men alt kan bli lagt i grus, hvis hun lar ham få plass ved sitt bord
Så hun sier: «Nei beklager, her er nok opptatt»
Hun sier: «Nei beklager, her er nok opptatt»