[ Tekst: Odd-Erik Lothe ]
Eg og du sykla med ei støvete sol
himmelen henge i håret ditt, tjukt
Vi surra som homlene i blomster og bol
og sansane dirra av sommar og flukt
Du har korga på styret, der e alt vi må ha
det rumla i magen og klirra i glas
Vi sykla mot stranda, havet dønna et ja!
og åpna lugaren te et salt og vått kalas
Sykkeltur i tankefrie svev
bakkane imot oss e slett ikkje strev
hjertet e ankra med ballonga og lyst
smilet ditt snor seg som fjord og som kyst
for du e søt som blåbærsaft!
Vi veit ikkje enda om vi to blir to
so dei smila vi sende e flyktige skjelv
Vi traska som venna i kverdagsgrå sko
no blinka du mot meg med hår som ei elv
Vi veit begge to det blir måndag igjen
at veiane bak oss snart tvinga oss heim
Eg håpa i redsel og gjer deg en klem
vi må gå siste stykke du punkterte i en stein