[ Tekst: Dag Øivind Rebnord ]
du vil ikkje finna fjell
oppkalt ette’ meg
eg gav aldri navn te vei og gater
det e knapt et sted å finna fred
kor ingen var før meg
nei det e knapt et sted å finna fred
kor ingen var før meg
og det blir vel med drømmen;
at gråstein blir gull
men hjerta mitt har et talent;
for eg kan jo elska
om eg så e’ et null
og denne underlige varmen eg har kjent;
blir mitt testament
eg gjekk aldri til topps
eller fyrst og fremst
eg fekk aldri mest
ut av tomme hender
du finne ingen bauta over meg
denne sangen vil sikkert bli brent et sted
og det blir vel med drømmen;
at gråstein blir gull
men hjerta mitt har et talent;
for eg kan jo elska
om eg så e’ et null
og denne underlige varmen eg har kjent;
blir mitt testament
for eg kan jo elska
om eg så e’ et null
og denne underlige varmen eg har kjent;
blir mitt testament