[ Tekst: André Schultzen ]
Jeg er helt forvirra. frustrert og kjempeglad. Jeg har finni ut i dag hvor varmen kommer fra.
Ikke fra en Farlig ball som henger i det høye.
men fra et vakkert smil og et varm l og åpent øye.
Nå er jeg ikke lenger den jeg var.
Jeg er fullstendig nykter men jeg føler meg helt rar. Lykken kan'kke skrives på maskin.
Jeg går den samme veien selv om den er lang.
Jeg trur at hvis jeg går her nok så kan det skje en gang at jeg vil få et deilig smil som bare er til meg.
Fra den dagen skal jeg aldri være trist og lei.
Kanskje har jeg tatt skade på min sjel. Nå forstår jeg at jeg aldri har vært hel.
Natta blir til dag og tiden går og går. Høsten blir til vinter. og vinter'n blir til vår. Sitter her og kikker på noe utenfor.
Livet er et år kortere til neste år.
Da er jeg ikke lenger den jeg er. Sitter jeg alene, eller er du
her?
Kjærlighet kan'ke skrives på maskin,
og lykken som jeg føler er ikke min.