[ Tekst: Felix Johansen ]
Han var som jord
hun var som ild
de kysset hverandre
i smug, av og til
To bleke sjeler
i et høstgu It lys
gruet for vinteren
i en stor og kald by
Den dagen hun døde
kledde han seg i sort
bommet penger på gaten
slik hun ofte hadde gjort
Så kjøpte han en flaske
av den billigste cognac
fant en benk ved elven
hvor han satte seg og drakk
Ender og søppel
fløt forbi
på veien gikk mennesker
med dårlig tid
Han ville følge henne til graven
men visste ikke hvor
han visste bare
at nå ble ild til jord