[ Tekst: Odd-Erik Lothe ]
Juni e komen, står her i døra
varm som en engel av støf
ungane leika, skråla i gata
men eg e like døv
alt eg høyre e stumme hjerteslag
stille tima som blir en endlig dag
for eg savna den følelsen, kor blei den av?
Den doggvåte følelsen, kor blei den av?
Kjæreste, kor e vi hen?
Har vi gått oss bort igjen
for godt?
Jovisst e du vakker, endå den same
ingen kan vere so god
men tonen som dirra, skalv gjennom rommet
kan du høyre den no?
Rekke stjernene fram te oss i kveld?
Fins det bakgrunn for lyset likevel?
Blodet som vandra urolig i kroppen
nervanes hungrande kor
alt det som gjer oss te bytte for livet
når skjønte vi at det fòr?
Gjennom ruta: ei siste stripe dag
natta venta med nådelause svar