[ Tekst: Dag Øivind Rebnord ]
ein liten gnist e tildelt æren for at dette ble ein flamme
men du va’ tørr og din parfyme minte mest om flybensin
eg kan nok se at du har brent godt ein gang før
men aldri ble du heilt den samme
der e’ någe svart i blikket ditt og det e ikkje ein pupill
så ver forsiktig.
eg tror du ble glad i meg nå
fordi eg så deg og sa ka eg så
det e’kje riktig at brente barn holde’ seg vekk
de tenne’ ved rett gnist og trekk
eg e’ ein gentleman og kanskje den perfekte gråteskulder
og tenkte kanskje at eg burde hjelpa folk som va’ i nød
men hvis du bare ska’ ver’ full og sint og ikkje skjønne hint
då trekke’ eg meg unna
så kanskje du vil ver’ så vennlig å gje slepp på armen min
og ver forsiktig
eg tror du ble glad i meg nå
fordi eg så deg og sa ka eg så
det e’kje riktig at brente barn holde’ seg vekk
de tenne’ ved rett gnist og trekk
ute å kjøre nå
eg sitte på, men slepp meg gjerna av her
eg hadde aldri trodd at du kunne ta fyr
eg bød på deg og du sa tusen takk som byr
forsiktig
eg tror du ble glad i meg nå
eg så deg og sa ka eg så
det e’kje riktig at brente barn holde’ seg vekk
de tenne’ ved rett gnist og trekk