[ Tekst: Knut Hamsun ]
Hvad vet vi, o børn, om vei og sti?
Værer ydmyge, børn! Jeg hørte imot mig inat en sang,
det var som en syvstjærnes sang på sin gang,
- idag er den draget forbi.
AI jorden er fuld av nattens sne,
hvor er veiene, børn? Vi leter os frem efter bedste skjøn, en lykkes ved eder, en feiler ved bøn
- så underlig kan det ske.
Her står i vor gård en syrinehæk
og nu blomstrer den, børn. Tre unge busker
av solen berørt,
tre piker i sneen
forlokket, forført,
- de ældre står stive av skræk.
Se, synderne danset al dyd forbi
- slike galninger, børn! og sørger ei over
den ungdom kåt,
hver knop står som dugg i en jublende gråt
JO
mot livet, Guds sol i det fri.
lh'ild vet vi vel, børn, om sti og vei?
Værer ydmyge, børnl Det tar til at synge igjen en sang,
jeg stirrer tilveirs mot dens sporløse gang
og finder den ikke - o nei.